Drikker du kaffe?

En dobbel kaffe-latte, takk!
I dagens hektiske samfunn drikkes det kaffe året rundt, og i store mengder. Ifølge Statistisk sentralbyrå drakk vi nordmenn i gjennomsnitt 0,4 liter kaffe daglig per person i 2010. I storbyene kan man nesten ikke runde et gatehjørne uten å treffe på en kaffebar. Det sies at det drikkes mer enn noen gang, og trenden med en ”take-away”-kopp i hånden har for lengst blitt et hverdagslig syn rundt omkring i landet, og en godt innarbeidet vane for mange.

Kaffe er kaffe?

Mange drikker sine daglige kopper med kaffe uten videre betenkeligheter. Flere forskningsrapporter har undersøkt hvorvidt kaffe er sunt eller ikke, og flere har vist til kaffe bønnenes antioksidantinnhold og potensielle positive effekter for helsen. Det få er klar over er at kaffe også kan ha svært uheldige helseeffekter- dersom man velger feil type. Det er nemlig ikke ”ett fett” hva slags type kaffe man velger. Og det er nettopp fett som er stikkordet her.

Hjemme og på jobb…

Filter-, kapsel-, espresso-, presskanne- og kokekaffe har stor grad av variasjon med tanke på fett- og energiinnhold. I tillegg er fettstoffene (cafestol) vi finner i kaffe av den sorten som kan ha stor påvirkning på LDL nivåene og kolesterolet i blodet vårt, samt på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Hvordan kan det ha seg at ikke all kaffe er det samme tenker du kanskje? Svaret er overraskende logisk. Alle kaffetyper inneholder fettstoffer, men blant annet i filterkaffe blir disse stoffene ”fanget” av filteret, og blir liggende igjen her. Lar du for eksempel en presskanne kaffe stå å godgjøre seg noen minutter vil du se et fettlag som flyter til toppen når fettet og vannet skiller seg. Nettopp fordi bønnene her ikke blir filtrert. Det samme gjelder for koke- og espressokaffe. Kapselmaskiner er også hyppig brukt nå til dags. Disse er heldigvis mye bedre enn de tre overnevnte, ettersom kapselen fungerer som et slags filter som forhindrer mye av fettet å følge med oppi koppen. Et godt råd er derfor i hovedsak å velge trakte- og pulverkaffe (til dels kapsler) til hverdags, og la de andre typene kaffe høre unntakene til.

Take away…

De riktig store energibombene finner man blant de mange kaffehusene. ”Take- away” trenden har gjort at dette for mange er en skjult kilde til for mye energi i kosten. Når en kaffekopp kan inneholde opp mot ¼ av dagsbehovet for mange sier det seg selv at det blir vanskelig å unngå en vektoppgang. En enkel måte å gjøre kafé turen til et ”lettere” besøk er å være bevisst på hvilken type kaffe du velger og hvordan den lages. En cappuccino inneholder ca. 140 kcal dersom den lages på H-melk, og ca. 80 kcal på skummet melk. Mens en kaffe latte inneholder 220 kcal og 130 kcal, med henholdsvis H- og skummet melk. Tabellen under viser en rekke populære kaffetyper og hvor mye energi vi finner i hver av dem. Nå som sommeren er her, og en iskaffe frister i varmen, bør du også være obs på de såkalte ”frappuccino” variantene. En medium kopp av disse inneholder nemlig mellom 400- 450 kcal! Noe som tilsvarer energiinnholdet til et normalt måltid.

chart

(*Disse variantene lages med H-melk dersom du ikke selv ber om lett- eller skummet melk. Tallene er hentet fra Starbucks (US) med utgangspunkt i medium/grande størrelse.)

“Kaffevett” regler

For å begrense inntaket av mettet fett, samtidig som man bruker energibudsjettet til sunn og næringsrik mat, kan det være smart å følge noen enkle retningslinjer eller ”kaffevett” regler. Forskjellen kan være større en du tror. Bytter du for eksempel bare ut H- melk med lett melk i din daglige kopp med kaffe latte sparer du 50 kalorier, og 5 gram fett. Over et år vil dette tilsvare 18.000 kalorier, noe som tilsvarer 1,8 kilo med fett.

  • Velg kaffe som er filtrert og pulverkaffe til hverdags.
  • Be om lett- eller skummetmelk
  • Uten sirup (brukes i flere typer)
  • Uten krem
  • Reduser bruk av sukker